februar 25, 2011 § 7 kommentarer

Da jeg var femten ville jeg forføre brutale afrikanske presidenter og drepe dem. Da jeg var seksten ville jeg bli terrorist i Rote Armee Fraktion. Da jeg var sytten ville jeg dø. Da jeg var atten forsto jeg for første gang at det jeg egentlig ville var å leve og alt det som fulgte med. Da jeg var nitten ville jeg ha et barn. Da jeg var tjue fikk jeg en sønn. Til jeg var tretti trodde jeg verden ville forstå at den var på gale veier bare jeg fikk forklart den det. Det tok meg fra jeg var tretti til jeg var førti å akseptere jeg ikke hadde hatt rett i det. Fra jeg var førti til jeg var femti lot jeg resignasjonen sige inn og kalte den innsikt, forstand og forståelse. Jeg tenkte det var noe bra ved det. Jeg gravde i hagen. Min. Nå tenker jeg: vet ikke.

Advertisements

Tagged: ,

§ 7 Responses to

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading at torunlian.

meta