alle mine døde / dead heroes in wonderland

august 20, 2013 § Legg igjen en kommentar

d6bb7b3cc3ea456e1dbea19e27876237

055fee24fd836cdd1e414d912a1b0c3a

tumblr_mb5g0wxFo51qz5q5oo1_500

5f4a20edfdfb32910eca69eede3b27ef(first pic from LarryNicosiaPhoto, others unknown)

 

Advertisements

12. august

august 12, 2012 § Legg igjen en kommentar

et år

juli 22, 2012 § Legg igjen en kommentar

Bare et år, men, for mange, et år uten en elsket. Et år uten en det ikke går an å forstå er borte. Et år med minner så levende som den levende selv. Omvendte minner om fødselsdager, høytider, hverdager, en julaften, nyttår, sommer, måltider, kvelder, for noen kanskje alene, uten den ene, den spesielle som ikke måtte gå bort, den ene en helst ville fulgt inn i døden om døren dit hadde åpnet seg opp. Døden. Det endelig mørke og stille.

Endelig, men betenk, i noe uendelig. I noe evig. For endelig finnes ikke der noe finnes. Hvordan skulle noe som finnes kunne forsvinne? Helt? Fortell!

Endelig, aldri og intet er det umulige. Endelig er absurd. Der noe ender vil noe annet alltid begynne. Til underlig evig tid.

Bilde

Bøker …

april 29, 2012 § Legg igjen en kommentar

slik de ikke lages lenger. Snart er de borte for alltid, forsvinner. En etter en blir de til støv, eller reddes kan hende i biblioteker de mest standhaftige av oss holder, eller som innhold, – kanskje, i ett-tall og nuller i en uhåndgripelig dimensjon der ingenting lukter av papir eller skinn eller støv. Jeg er glad jeg levde i bok-tiden.

nostalgia

mars 18, 2012 § Legg igjen en kommentar

The Beat Generation, that was a vision that we had, John Clellon Holmes and I, and Allen Ginsberg in an even wilder way, in the late Forties, of a generation of crazy, illuminated hipsters suddenly rising and roaming America, serious, bumming and hitchhiking everywhere, ragged, beatific, beautiful in an ugly graceful new way—a vision gleaned from the way we had heard the word «beat» spoken on street corners on Times Square and in the Village, in other cities in the downtown city night of postwar America—beat, meaning down and out but full of intense conviction. We’d even heard old 1910 Daddy Hipsters of the streets speak the word that way, with a melancholy sneer. It never meant juvenile delinquents, it meant characters of a special spirituality who didn’t gang up but were solitary Bartlebies staring out the dead wall window of our civilization…

skrev Jack Kerouac i «Aftermath: The Philosophy of the Beat Generation»

kjære Svein …

januar 6, 2012 § 1 kommentar

kan du huske løvet om høsten da det falt

og la seg ydmykt om en elsket stamme

kan du huske døden da den høstet oss

det er et større bilde på det samme

– ikke er det skarpt heller, men det er Svein, og han flyr så fint og lett over jorden. fra en av våre siste turer sammen, scouting for Victoria, i lyset mellom svære eiketrær. takk.

tenkere

januar 4, 2012 § Legg igjen en kommentar

Inne i hver av oss sitter det, ligger det, en og tenker. Eller står. Rett opp og ned. Går. Videre. Tenkende. (Skulle ikke alltid tro det.)

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with dead heroes at torunlian.