et apropos til gårsdagen

oktober 11, 2010 § 4 kommentarer

Et skuespill som forklarer ufreden på jorden, intet mindre. Hvorfor nøye seg med smått? Skuespillet heter Lengtere.

Hanna, som bodde i Berlin og smuglet bibler til USSR før muren falt, har nettopp tatt livet av seg ved å kaste seg ut foran en trikk, og hun kom ikke, som hun hadde trodd, ettersom hun hadde jobbet hardt for Gud og sånn til siste slutt, til himmelen. Hun kom til noe midt i mellom. Et slags uendelig, og nokså trist, venterom. Der treffer hun Kafka, Eva, Jeanne d’Arc, Mae West, Sara og Kvinnene ved brønnen. Hanna blir nokså forskrekket over ikke å få sin belønning sporenstreks. Ingen gjør det får hun vite, for Gud og Gudinnen er uenige, de krangler om en gammel ting, en voldtekt kan det virke som. Og Gud har bannlyst henne, så nå går hun rundt i gatene og horer. Om dagen sover hun. Og så lenge Gud og hans Gudinne krangler så har vi denne ufreden vi krangler om. Vi er krigen mellom dem. Vi. Stakkars oss. Og vi skjønner ingenting før vi er døde og det er for sent  å gjøre noe som helst med saken.

Og så litt mer mot slutten:

EVA: I alle kvinner lengter en Gudinne, og alle menn har Gud i seg langt inne. HERR K: I våre kjærlighetsliv har han og hun tatt pant, og vi elendige, vi skulle vist dem at det er sant, at det går an å gjøre dette annerledes. Vi skulle samlet sødme som bier samler honning, og lært vår Gud i himmelen å vekke opp sin dronning. HANNA: Men vil det si at allting kommer an på oss? HERR K: Det gjorde det. Vi var på jorden for å sloss. For kjærlighet. JEANNE: Og fred. MAE WEST: Av fred min kjære Jeanne, kommer det ingen himmel.

Og for den som ikke visste det, engler snakker engelsk, det er derfor de heter det.

Boka finnes ikke lenger, men hvis noe har lyst å lese hele, så legger jeg den ut på siden en dag jeg får forferdelig god tid.

Advertisements

guds hånd

september 14, 2010 § Legg igjen en kommentar

… bare fordi det fikk meg til å tenke på en drøm jeg ikke glemmer selv om det er lenge siden den ble drømt: I et rom står en kasse, like høy som bred som lang som meg omtrent. På kassens ene vegg er det et lite hull. Jeg er blitt fortalt at på innsiden av veggene i kassen står sannheten beskrevet, bare ganske enkelt sannheten, det som forklarer alt. Jeg legger øyet inntil hullet. Ser ingenting naturligvis, fordi jeg med mitt eget øye stenger lyset ute. Det er heller ikke et alternativ å bryte kassen opp. Da vil den knuse og sannheten forsvinne helt.

The Hand of God fra serien Obstaculum av Craig Hunter Parker.

eugenio montale/joseph brodsky

august 29, 2010 § Legg igjen en kommentar

Joseph Brodsky, nobelprisvinner i 1991, skriver om Eugenio Montale, nobelprisvinner i 1975, i At Behaga en Skugga

Poesi är i grund och botten artikulation av en perception, en översättning av denna perception till det språkliga arvet – språket är, när allt kommer omkring, det bästa redskap som står till buds. Men hur mycket detta redskap än bidrar till att förgrena och fördjupa perceptionerna – varvid det ibland avslöjar mer än som ursprungligen avsetts, något som i lyckliga fall sammanfaller med perceptionerna – vet varje mer eller mindre erfaren diktare hur mycket som har utelämnats eller har blivit lidande på grund av det.

Clodagh Brook diskuterer Eugenio Montales arbeid i Montale and Writing: Creation or Expression

The first issue to be discussed is whether there is a duality within the inner experience before public expression takes place. Those who argue that all experience is linguistic would naturally reject any such duality. Hester writes that Wittgenstein posits language as a vehicle for thought in the Philosophical Investigations, rather than seeing thought as internal, and sees thinking not as a mental activity, but as an activity of operating with signs. Many theorists believe that no object exists without a word for it existing. If a duality is posited this would imply that the inner experience includes linguistic and non-linguistic elements …

… Whether or not these non-verbal elements actually exist, the belief, which is commonly held, that they do exist may well contribute to the sensation that some experience which is beyond language and alien to language does exist. And this sensation in turn is one of the contributing factors to the idea that something inexpressible, lying beyond language, exists. If one believes that there are elements in the mind that are in an alternative non-linguistic form, then the ‘translation’ of those elements into a linguistic form is likely to cause a radical change in their constituency — tantamount to a betrayal of their original existence …

… Montale does not agree that the outward public expression is just the pure communication or translation of some already perfect inner act. He believes that the act of writing itself is creative:

Is the lyric “a state of mind expressed”? Yes and no, as the lyric has a starting point, a state of mind, but it also has a point of arrival which is often unforeseeable and which is never, or hardly ever, the exact translation of that state of mind.

And furthermore in “Tutti in pentola” (1963) he writes:

The true poet never knows where he has to arrive at: if that was not the case every distinction between industry and art would collapse.

Eugenio Montale med kvinne og rose

Joseph Brodsky fødtes inn i en jødisk familie i Leningrad. I 1963 ble han arrestert for sosial parasitisme. Del av et utskrift fra rettsaken ble smuglet til «Vesten».

Judge: And what is your profession, in general?
Brodsky: I am a poet and a literary translator.
Judge: Who recognizes you as a poet? Who enrolled you in the ranks of poets?
Brodsky: No one. Who enrolled me in the ranks of humankind?
Judge: Did you study this?
Brodsky: What this?
Judge: How to become a poet. You did not even try to finish high school where they prepare, where they teach?
Brodsky: I didn’t think you could get this from school.
Judge: How then?
Brodsky: I think that it … comes from God, yes God.
Brodsky satt fem år i indre exil og fikk seg en spade og en tur til Archangelsk.
Han ble utvist fra USSR i 1972. Han flyttet til USA. Naturligvis.

(Brodsky) suggested that the Western literary tradition was in part responsible for the world having overcome the catastrophes of the twentieth century, such as NazismCommunism and the World Wars. During his term as the Poet Laureate, Brodsky promoted the idea of bringing the Anglo-American poetic heritage to a wider American audience by distributing free poetry anthologies to the public through a government-sponsored program. This proposal was met with limited enthusiasm in Washington.

Wikipedia

Hmm…

«The Constitution doesn’t mention rain.»
— Joseph Brodsky
This is all you need …
… to know

for søndags skyld

februar 21, 2010 § Legg igjen en kommentar


gamle bøker er ikke så tøffe, men elegante.

klikk på sidene for å lese.

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with gud at torunlian.