skal, skal ikke …

Så skal vi ut å fly igjen. Men på egen risiko. Eller vi skal la flyselskapene vurdere risikoen for oss. Hva vet vi egentlig om dem? Hvem er de? Skal de personlig ut og fly her nå de første dagene? Skal barna deres fly? Hva vet de om askeskyer som ekspertene på askeskyer i Europa ikke vet noe om? Hvordan har de fått vite det? Av hvem?

Det er noe farlig med alt, det er ikke det, men det er forbanna trasig hvis akkurat jeg skal ramle ned fra 10000 meter akkurat nå når det er våren og i tillegg selv må stå ansvarlig for  elendigheten. Jeg har ikke lyst til det. Men jeg har noe jeg gjerne skulle ordnet med et sted det ville ta fem hele dager å komme til på andre måter. Og det ville koste, sånn pluss, minus, en rundt omkring 10 000 kroner. Det koster cirka 700 kroner med fly og tar fem timer. Det er lett å lokke meg også til å ta en sjanse da, på at det lar seg gjøre å fly utenom, over, under, mellom askeskyer. Særlig når du ikke ser dem. Det er rart med det som er usynlig, lett å tro det ikke finnes, hvis det passer best med egne behov og planer.

Skal, skal ikke. Vet ikke. Jeg har i hvert fall noe å tenke på, noe som holder meg våken. Det er midt på natten.